Kapittelet «Hvordan skal vi leve? Dyd og lykke» i pensum inneholder et utdrag fra Aristoteles’ Den nikomakiske etikk og en tekst av Philippa Foot med tittelen Eutanasi.
Foot står i den aristoteliske tradisjonen og foreslår, i likhet med Aristoteles, en moralforståelse basert på dyder. Dyktighet i moral handler ikke først og fremst om å følge abstrakte regler (som hos Kant) eller maksimere nytte (som hos Mill), men om å leve i samsvar med dydene – som mot, måtehold og rettferdighet – og utvikle en god karakter. Kapittelet i pensum dreier seg derfor om Aristoteles’ dydsetikk og om hvordan denne linjen tas opp igjen og videreutvikles av nyere filosofer som Philippa Foot. Lesetipsene nedenfor er ment å hjelpe deg å fordype forståelsen av Aristoteles’ dydsetikk.
Den nikomakiske etikk
Begynn gjerne med å lese hele Den nikomakiske etikk. Verketinnledes med å identifisere lykke (eudaimonia) som det menneskelige gode, og argumenterer gjennom funksjonsargumentet for at lykken består i den rasjonelle sjelens virksomhet i samsvar med dyd. Bok II–V utdyper de moralske dydene – disposisjoner for å føle og handle rett på bestemte områder (som mot, måtehold, rettferdighet) – og viser hvordan disse tilegnes gjennom vanedannelse og fullendes av praktisk klokskap. Bok VI analyserer de intellektuelle dydene, spesielt fronesis (praktisk klokskap), som gjør oss i stand til å overveie hvordan vi bør leve, og skiller denne fra teoretisk visdom (sofia). Bok VII–IX utforsker viljesvakhet, nytelse og vennskap, og viser hvordan fullkommen dyd krever både rett begjær og rett fornuft, og hvordan det gode mennesket trenger venner for å utfolde seg. Bok X konkluderer med å fremheve den kontemplative virksomheten som den mest guddommelige og selvtilstrekkelige formen for lykke, samtidig som den erkjenner at et fullverdig menneskeliv også krever moralsk dyd, venner og ytre goder.