Darwins teori om evolusjon gjennom naturlig utvalg forklarer hvordan komplekse organismer kan oppstå fra enklere former. Men hva var livets aller første begynnelse? Hvordan gikk verdenshavet fra en blanding av enkle kjemiske forbindelser til levende vesener? Dawkins’ svar på dette spørsmålet introduserer begrepet ’replikatorer’ – molekyler som endret alt. Å forstå hva replikatorer er og hvorfor de er viktige, er nøkkelen til å forstå Dawkins’ radikale gensentrerte syn på evolusjon.
Vi tar for oss følgende spørsmål fra pensum om Dawkins’ tekst:
Hva er replikatorer, ifølge Dawkins? Hva er Dawkins grunn til å tro at de er så viktige? (ca. 700 ord)
Naturen favoriserer stabile former. «Den tidligste form for naturlig seleksjon var ganske enkelt en seleksjon av stabile former og en forkasting av ustabile former.» På et bestemt tidspunkt dukker det opp molekyler som er «i stand til å skape kopier av seg selv» fra ur-suppen – en ekstremt usannsynlig evne, som realiseres over hundrevis av millioner av år mens disse første abiotiske tidene stagnerer. Fremveksten av disse såkalte ’replikatorene’ markerer den plutselige ankomsten av en «ny slags ’stabilitet’», nemlig «fortsetningen» over flere generasjoner.
Dette er kjernen i Dawkins’ argument: vi eksisterer fordi vi er maskiner bygget av gener for å beskytte og kopiere disse genene. Replikatorer er viktige fordi de forklarer den ultimate årsaken til at vi er til. Alt ved oss – våre kropper, våre instinkter, våre følelser – eksisterer i bunn og grunn fordi det hjalp noen replikatorer i fortiden til å lage flere kopier av seg selv. Dette er en radikal omvending av hvordan vi vanligvis tenker på oss selv. Vi liker å tenke at genene er våre, men Dawkins påstår at det egentlig er vi som er deres.
Kilder
Dawkins, R. (2021). Det egoistiske genet. I E. Skjervheim, G. Skirbekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lærebok med originaltekster (s. 254–276). Oslo: Gyldendal Akademisk.