Dette er en essay om ’forklaringen gjennom evolusjon’ i Benatars argument om at menneskets evne til å vurdere egen velvære ikke er pålitelig. (ca. 1500 ord) Benatar skriver i sitt essay ’Hvor ille er det å bli til?’
«De overnevente psykologiske fenomenene er ikke overraskende fra et evolusjonistisk perspektiv. De gjør oppror mot selvmord og er fordelaktig for reproduksjon. Hvis livene våre er fullt så ille som jeg fortsatt skal hevde at de har, og hvis folk var tilbøyelige til å se dette trekket ved livene sine for det det er, ville de være langt mer tilbøyelige til å ta livet av seg, eller i det minste ikke lage flere slike liv. Pessimisme tenderer dermed ikke til å bli naturlig selektert for.» (Benatar, 2005/2021, s.420)
Vi tar for oss følgende spørsmål:
Når kan vi forklare psykologi gjennom naturlig seleksjon?
For å gjenopprette tilliten til de psykologiske prinsippene som ligger til grunn for argumentasjonen hans som en siste utvei, peker forfatteren på deres selektive fordel i den naturlige evolusjonen: tendensen til optimisme finnes, siden den fremmer liv og reproduksjon. (Benatar, 2005/2021, s.420) Resonnementet følger linjen til evolusjonspsykologien, som påstår at de kognitive programmene i menneskehjernen, som styrer atferden som respons på miljødata, er tilpasninger; og at, som en følge av dette, forståelsen av hjernens arkitektur gir en systematisk forståelse av kulturelle og sosiale fenomener. (Downes, 2024)Flere innvendinger kan formuleres mot både evolusjonspsykologi og Benatars argumentasjon.
Paradoksalt nok påberoper antinatalisten Benatar seg selve «den biologiske verdens dynamo» til forsvar for sitt argument, samtidig som han, «ved å fremme ønskeligheten av å avslutte alt sansende liv, stiller seg opp mot den mest primordiale av alle drifter eller instinkter som kjennetegner livsfenomenet.» (Van Niekerk, 2022, s. 7–8)
Kilder
Benatar, D. (2006/2021). Hvor ille er det å bli til? I E. Skjervheim, G. Skirbekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lærebok med originaltekster (s. 424–430). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Dawkins, Richard. (2009/2021). Kapittel 11. Evolusjon: Er vi overlevelsesmaskiner skapt av genene våre? I E. Skjervheim, G. Skirbekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lærebok med originaltekster (s. 245–276). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Downes, Stephen M. (2024). Evolutionary psychology. I E. N. Zalta & U. Nodelman (Red.), The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2024 Edition). Hentet fra https://plato.stanford.edu/archives/fall2024/entries/evolutionary-psychology/.
Darwin, Charles. (1867). On the various contrivances by which British and foreign orchids are fertilised by insects. 2nd ed. London: John Murray. (Reprinted, with a new foreword, Chicago: University of Chicago Press, 1984; original work published 1862.)
Silvers, Stuart. (2007). Adaptation, plasticity, and massive modularity in evolutionary psychology: An eassy on David Buller’s Adapting Minds. Philosophical Psychology, 20(6), 793–813. https://doi.org/10.1080/09515080701692213
Sober, Elliott. (2000). Philosophy of Biology (2nd ed.). Boulder, CO: Westview Press.
Wiss, D. A., Avena, N., & Rada, P. (2018). Sugar addiction: From evolution to revolution. Frontiers in Psychiatry, 9, 545. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2018.00545
Buller, D. J. (2005). Adapting minds: Evolutionary psychology and the persistent quest for human nature. Cambridge, MA: MIT Press.
Vernant, Jean-Pierre. (1994). Greek man. Bulletin of the American Academy of Arts and Sciences, 47(8), 44–50. https://doi.org/10.2307/3824798