Om kulturbegrepet

Om kul­turbe­grepet hos K.A. Appi­ah (ca. 1400 ord)

Denne tek­sten er en kom­men­tar til K.A. Appi­ahs tekst i «Kapit­tel 20 : Om kul­tur og iden­titet»i det nye exphil-pro­gram­met ved Uni­ver­sitetet i Oslo.

Mens lesin­gen hold­er seg nær tek­sten, lær­er du to måter å definere kul­turbe­grepet på, og reflek­ter­er over begrepet vestlig sivil­isas­jon.


Kulturbegrepet

Spørsmålet om opprin­nelse er dagligdags for men­nesker med minoritets­bak­grunn i Norge og USA.Appiah, som har sine røt­ter i både Storbri­tan­nia og Ghana, men­er at spørsmålet «Hvor kom­mer du fra ?» egentlig betyr «Hva er du?». Det er alt­så min­dre et spørsmål om per­son­lig his­to­rie enn om iden­titet og type. (Tors­en, 2021, s.329) I boken The lies that bind fra 2018 men­er Appi­ah at vi van­ligvis kat­e­goris­er­er iden­titet etter fem kat­e­gori­er, nem­lig «livssyn, nasjon, hud­farge, klasse og kul­tur». Vår opp­fat­ning av disse kat­e­goriene er fort­satt basert på ideer fra 1800-tal­let. For­fat­teren inviter­er oss til å se nærmere på disse fun­da­mentene for sosial iden­titet, den iden­titeten som gjør hvert enkelt men­neske til tilhørende i en gruppe, i lys av nyere kunnskap. Sosiale iden­titeter definer­er tilhørighet og eksklud­er­ing, og en storstilt endring i måten iden­titets­markør­er opp­fattes på, har der­for innvirkn­ing på folks liv. Iden­titet er ikke selv­val­gt, den påvirkes av tid og ideer. (Tors­en, 2021, s.330)

You must be logged in with an active sub­scrip­tion to view this con­tent. Click here to sub­scribe.

Ifølge Appi­ah finnes det ingen for­bry­telser mot kul­tureien­dom­mer. I likhet med Arnold er han opp­tatt av å videre­føre det beste fra sivil­isas­jonene, men dette er ikke sam­men­fal­l­ende med en rasemes­sig eller nasjon­al essens. For­mer, skikker og sti­larter for­planter seg fra et kon­ti­nent til et annet over tid, påvirknin­gene er gjen­sidi­ge. Da alle «kul­turelle prak­sis­er og objek­ter er mobile», blir begrepet «kul­turell appro­prasjon» irrel­e­vant. Begrepet intellek­tuelle ret­tigheter har ero­bret ver­den, og tjen­er sel­skapene som kon­trollerer dem og krev­er avgift på bruken av dem. Klager over intellek­tuell tileg­nelse skjuler i realiteten andre for­mer for util­børlig oppførsel eller for­bry­telser: kom­mer­siell utnyt­telse, respek­tløshet eller van­hel­ligelse. De som reduser­er disse forhold­ene til et spørsmål om eien­dom, støt­ter et kom­mer­sielt sys­tem som ikke beskyt­ter tradis­jon­er som er fremmede for det.


Kilder

Tors­en, I. (2021). Hvem er vi? Om iden­titet og kul­tur. I E. Skjervheim, G. Skir­bekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lære­bok med orig­inal­tek­ster (s.329–332). Oslo: Gylden­dal Akademisk.

Appi­ah, K. A. (2018/2021). Kul­tur. I L. Aues­tad (Overs.), fra The Lies that Bind: Rethink­ing Iden­ti­ty. I E. Skjervheim, G. Skir­bekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lære­bok med orig­inal­tek­ster (s. 534–555). Oslo: Gylden­dal Akademisk.