Om metaetikk

Dette essayet ref­er­erer til «Kapit­tel 16: Er moralen objek­tiv?» i Exphil-pen­sumet ved Uni­ver­sitetet i Oslo. Det vil inter­essere et bredere pub­likum av lesere i alle aldre som er inter­essert i filosofi og etikk. (ca. 1000 ord)

Vi tar utgangspunkt i kapit­let som gir en inn­føring i metaetikk i Exphil-pen­sumet. For å bel­yse temaet trekker vi særlig på diskusjon­er fra Pla­ton og Aris­tote­les, men vis­er også til nyere inn­føringer i metaetikk og bidrag fra mod­erne filosofer. Vi skal se nærmere på hva som kjen­neteg­n­er metaetiske spørsmål, og hvor­for de fort­set­ter å utfor­dre tenkere den dag i dag.


Meta-etikken er ute etter å forstå «de metafy­siske, epis­te­mol­o­giske, seman­tiske og psykol­o­giske forut­set­nin­gene og engas­je­mentene bak moral­sk tenkn­ing, diskusjon og prak­sis». Metaetikkens prob­lem­still­inger er der­for alltid abstrak­te: De tar et skritt tilbake fra spe­si­fikke moralske debat­ter, hold­ninger og pås­tander, og skaper en nøy­tral bak­grunn mot hvilken disse debat­tene, hold­nin­gene og pås­tandene kan vur­deres. Metaetikken er ikke ukon­tro­ver­siell: Noen kan hevde at den svekker pre­mis­sene for moralen som «folk tar for gitt» når de prøver å forstå dem, og gjør dem mis­tenke­lige. Det som står på spill, er en degrader­ing av «vår moralske sans». (Sayre-McCord, 2023) Kort sagt, en oppløs­ning av troen på (vik­tigheten av) moralen, i kraft av å stille spørsmål ved dens grunnlag. Spe­sielt kan det hevdes at moral­te­ori ikke har noen inn­fly­telse over prak­sis : «Hva vi gjør», vis­er psykol­o­gisk forskn­ing, «avhenger i stor grad av hvor­dan vi føler oss i øye­b­likket, og av situ­asjo­nen vi finner oss i.» Dessuten kan ver­di­en av en moral­te­ori hvis opphavs­mann ikke ser ut til å være «moral­sk prisverdig folk», betviles, som når Aris­tote­les ser for seg en lavere moral­sk sta­tus for kvin­ner og slaver, eller hos Kant og hans rase­hier­ar­ki. (Wat­zl, 2021, s.437)

You must be logged in with an active sub­scrip­tion to view this con­tent. Click here to sub­scribe.

Alle er formet av sin egen moralske his­to­rie: Den moralen vi blir opplært til, påvirknin­gen fra miljøet. Vi kan der­for spore en « moralens genealo­gi », alt­så de moralske følelsenes, begrepenes eller hold­nin­ge­nes opprin­nelse og his­to­rie — den store his­to­rien eller den per­son­lige. (Wat­zl, 2021, s.440) Genealo­gien til våre moralske hold­ninger, men­er Street, reflek­sjo­nen alt­så over deres opprin­nelse, kan bidra til å enten styrke eller under­grave disse hold­nin­gene.


Kilder

Wat­zl, S. (2021). Er moralen objek­tiv? I E. Skjervheim, G. Skir­bekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lære­bok med orig­inal­tek­ster (s.436–444). Oslo: Gylden­dal Akademisk.

Street, S. (2021). Er det egentlig noe som betyr noe, eller er vi bare evo­lusjonært utviklet til å tro det? I O. S. Davanger (Overs.), I E. Skjervheim, G. Skir­bekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lære­bok med orig­inal­tek­ster (s.445–453). Oslo: Gylden­dal Akademisk.

Pla­ton. (ca. 380 f.Kr./1946). Stat­en. I H. Mør­land (Overs.), Stat­en: Første del (Poli­tisk bib­liotek: Klas­sik­erne nr. 1). Oslo: Drey­ers For­lag.

van Roo­jen, M. (2024). Moral Cog­ni­tivism vs. Non-Cog­ni­tivism. I E. N. Zal­ta & U. Nodel­man (Red.), The Stan­ford Ency­clo­pe­dia of Phi­los­o­phy (Som­mer 2024 utg.). Stan­ford: Stan­ford Uni­ver­si­ty.

Lutz, M. (2024). Moral Nat­u­ral­ism. I E. N. Zal­ta & U. Nodel­man (Red.), The Stan­ford Ency­clo­pe­dia of Phi­los­o­phy (Som­mer 2024 utg.). Stan­ford: Stan­ford Uni­ver­si­ty.

Sayre-McCord, G. (2023). Metaethics. I E. N. Zal­ta & U. Nodel­man (Red.), The Stan­ford Ency­clo­pe­dia of Phi­los­o­phy (Vår 2023 utg.). Stan­ford: Stan­ford Uni­ver­si­ty.