Dette essayet refererer til «Kapittel 16: Er moralen objektiv?» i Exphil-pensumet ved Universitetet i Oslo. Det vil interessere et bredere publikum av lesere i alle aldre som er interessert i filosofi og etikk. (ca. 1000 ord)
Vi tar utgangspunkt i kapitlet som gir en innføring i metaetikk i Exphil-pensumet. For å belyse temaet trekker vi særlig på diskusjoner fra Platon og Aristoteles, men viser også til nyere innføringer i metaetikk og bidrag fra moderne filosofer. Vi skal se nærmere på hva som kjennetegner metaetiske spørsmål, og hvorfor de fortsetter å utfordre tenkere den dag i dag.
Meta-etikken er ute etter å forstå «de metafysiske, epistemologiske, semantiske og psykologiske forutsetningene og engasjementene bak moralsk tenkning, diskusjon og praksis». Metaetikkens problemstillinger er derfor alltid abstrakte: De tar et skritt tilbake fra spesifikke moralske debatter, holdninger og påstander, og skaper en nøytral bakgrunn mot hvilken disse debattene, holdningene og påstandene kan vurderes. Metaetikken er ikke ukontroversiell: Noen kan hevde at den svekker premissene for moralen som «folk tar for gitt» når de prøver å forstå dem, og gjør dem mistenkelige. Det som står på spill, er en degradering av «vår moralske sans». (Sayre-McCord, 2023) Kort sagt, en oppløsning av troen på (viktigheten av) moralen, i kraft av å stille spørsmål ved dens grunnlag. Spesielt kan det hevdes at moralteori ikke har noen innflytelse over praksis : «Hva vi gjør», viser psykologisk forskning, «avhenger i stor grad av hvordan vi føler oss i øyeblikket, og av situasjonen vi finner oss i.» Dessuten kan verdien av en moralteori hvis opphavsmann ikke ser ut til å være «moralsk prisverdig folk», betviles, som når Aristoteles ser for seg en lavere moralsk status for kvinner og slaver, eller hos Kant og hans rasehierarki. (Watzl, 2021, s.437)
Alle er formet av sin egen moralske historie: Den moralen vi blir opplært til, påvirkningen fra miljøet. Vi kan derfor spore en « moralens genealogi », altså de moralske følelsenes, begrepenes eller holdningenes opprinnelse og historie — den store historien eller den personlige. (Watzl, 2021, s.440) Genealogien til våre moralske holdninger, mener Street, refleksjonen altså over deres opprinnelse, kan bidra til å enten styrke eller undergrave disse holdningene.
Kilder
Watzl, S. (2021). Er moralen objektiv? I E. Skjervheim, G. Skirbekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lærebok med originaltekster (s.436–444). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Street, S. (2021). Er det egentlig noe som betyr noe, eller er vi bare evolusjonært utviklet til å tro det? I O. S. Davanger (Overs.), I E. Skjervheim, G. Skirbekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lærebok med originaltekster (s.445–453). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Platon. (ca. 380 f.Kr./1946). Staten. I H. Mørland (Overs.), Staten: Første del (Politisk bibliotek: Klassikerne nr. 1). Oslo: Dreyers Forlag.
van Roojen, M. (2024). Moral Cognitivism vs. Non-Cognitivism. I E. N. Zalta & U. Nodelman (Red.), The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Sommer 2024 utg.). Stanford: Stanford University.
Lutz, M. (2024). Moral Naturalism. I E. N. Zalta & U. Nodelman (Red.), The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Sommer 2024 utg.). Stanford: Stanford University.
Sayre-McCord, G. (2023). Metaethics. I E. N. Zalta & U. Nodelman (Red.), The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Vår 2023 utg.). Stanford: Stanford University.