Exphilnerd

Om «Filosofiske essays»

I arkivet ’filosofiske essays’ finnes filosofiske essay­er om sen­trale tek­stene, for­fat­terne og begrepene innen de tre store filosofiske områ­dene: etikk, metafysikk og epis­te­molo­gi. Essayene dekker tek­stene, for­fat­terne og begrepene på Exphil-pen­sum og hvert av disse essayene kan ans­es som et eksem­pelsvar til en eksamen­sopp­gave.

Alle essayene er skrevet av et men­neske som fikk A i Exphil; de er omhyggelig utar­bei­det, i en stil og form, med en pre­sisjon og dybde som match­er Exphils eksamensfor­vent­ninger til topp­karak­ter. Noen av essayene er direk­te hen­tet fra for­fat­terens for­bere­delses­no­tater og fra essayene som ble skrevet til selve eksamen. Her er et eksem­pel:

Brevvek­sling mel­lom René Descartes og Elis­a­beth av Böh­men.

Kort om Exphil-pensumet

Pen­sumet er delt inn i tre hov­ed­del­er: ’Vite, Være, Gjøre’. Den første omhan­dler tenkn­ing eller teori rundt erk­jen­nelse, begrun­nelse og kunnskap – det vil si epis­te­molo­gi. Den andre omhan­dler tin­gens natur og deres virke­lighet, eller ontolo­gi. Til slutt omhan­dler den tred­je han­dling og moral, eller etikk, som definer­er hva han­dling bør være.

Hver av disse delene er inndelt i kapitler, og hvert kapit­tel kretser rundt ett eller flere sen­trale begreper. Å kunne håndtere disse begrepene med let­thet gjør det mulig å løse eksamen­sopp­gaver med finesse.

De ’filosofiske essayene’ omfat­ter for­fat­terne, tek­stene og begrepene på Exphil-pen­sum. De gir også alle som inter­esser­er seg for filosofi et innblikk i hjertet av de essen­sielle kon­septene og klas­siske tek­stene innen de tre store filosofiske disi­plinene: etikk, epis­te­molo­gi og metafysikk.

Finn ut mer om pen­sumet og effek­tive læringsme­toder i studieguidene våre.

Essays til Exphil-eksamen

Enten det er i sem­i­nar­vari­anten eller selvs­tudi­umsvari­anten, består eksamen av et sett med spørsmål eller diskusjon­sopp­gaver om temaer fra pen­sum. Sem­i­nar­vari­anten innebær­er skriv­ing av flere hjem­meopp­gaver om gitte temaer, etter­ful­gt av en tids­be­grenset skoleek­samen med en rekke spørsmål. I selvs­tudi­umsvari­anten består den avs­lut­tende eksame­nen kun av en slik skoleek­samen.

Hvert ’filosofisk essay’ som pre­sen­teres i denne sek­sjo­nen kan der­for betrak­tes som et svar på et eksamensspørsmål – enten det dreier seg om en drøft­ing­sopp­gave til hjem­meessay i sem­i­nar­vari­anten, eller et av spørsmå­lene som gis på en tids­be­grenset skoleek­samen i en av de to vari­antene.

Legg merke til at selve eksamen­sopp­gaven gjerne angir særskilte ram­mer, for eksem­pel et min­i­mums- eller ideelt antall ord. Disse må følges nøye, og essayene som pre­sen­teres her ville der­for måtte tilpass­es deretter for å være gode kan­di­dater til en sterk besvarelse av den gitte opp­gaven.

Å mestre en eksamen­sopp­gave krev­er mer enn å forstå pen­sum – det krev­er evnen til å struk­turere, argu­mentere og formi­dle under press. Å arbei­de med skrivestilen baner vei for en topp­karak­ter.

Læringsmål

Intel­li­gent studi­um av arkivet gjør det mulig å forbedre

  • mestrin­gen av for­fat­terne, tek­stene og begrepene i pen­sum, forståelsen av pro­gram­mets struk­tur, dialo­gen mel­lom for­fat­terne og tek­stene — og føl­gelig, mestrin­gen av sen­trale spørsmål, for­fat­tere og tek­ster innen de tre store filosofiske områ­dene: etikk, metafysikk og epis­te­molo­gi
  • skrivin­gen av filosofiske essay­er, stil og form, ram­mev­erk og sub­stans, frem­drift og organ­is­er­ing av ideene, refer­anser og ele­gant inn­føy­ing av sitater
  • evnen til å analy­sere i detalj argu­men­tasjo­nen til en for­fat­ter og en tekst
  • evnen til å argu­mentere og ta still­ing for eller imot en tese

Noen essay­er er dristige og tilbyr deg en over­flod av refer­anser til ytterligere bib­li­ografi og reflek­sjons­baner, for å lykkes i Exphil eller for å mette din nys­g­jer­righet.

Søk og typologi

Du vil finne essayene klas­si­fis­ert etter for­fat­tere og etter filosofisk område — Etikk, Epis­te­molo­gi eller Metafysikk. Du vil også finne dem klas­si­fis­ert etter kat­e­gori­er — selv om i virke­ligheten diko­tomien ’fordyp­n­ingses­says’ eller ’stud­iespørsmål’ er noe foren­klende: essayene strekker seg heller langs et spek­ter av lengde, dybde og til og med stil. Noen er stilis­tisk mer sofistik­erte, andre mer skolemes­sige. Noen tar for seg et pre­sist argu­ment fra en for­fat­ter, andre dekker med store skritt flere tek­ster fra pen­sum. Noen begrenser seg til pen­sumet og andre åpn­er opp for tall­rike refer­anser utover. Denne vari­asjo­nen avs­lør­er først og fremst deres hånd­verksmes­sige karak­ter. Pro­duk­ter som sam­les på løpende bånd er alle nøyak­tig iden­tiske. Den gjen­speil­er også et ped­a­gogisk mål: den eksponer­er stu­den­tene for et utvalg av essays med merk­bart forskjel­lig utform­ing og tilbyr flere inn­fallsvin­kler, flere dyb­denivåer for å tilnærme seg et begrep, en tekst eller en for­fat­ter.

For å foren­kle ditt valg av essay­er under­veis i studi­et, kaller vi der­for ’fordyp­n­ingses­says’ de mest dypt­gående essayene, de rikeste på refer­anser til andre tek­ster og for­fat­tere, de mest even­tyrlige i reflek­sjo­nen eller i å ta par­ti. Vi kaller ’stud­iespørsmål’ essayene som lig­ger nærmere en bestemt tekst eller et bestemt argu­ment.

Essayene som svar­er på ekte opp­gaver fra eksamen­san­na­lene klas­si­fis­eres som ’fordyp­n­ingses­says’. Et eksem­pel på ’stud­iespørsmål’ er spørsmål som omhan­dler en enkelt tekst fra pen­sum og som stilles i slut­ten av et kapit­tel.

Filosofiske essays: brukerveiledning

Du har net­topp lest en pen­sumtekst grundig og tatt notater.

(For grundi­ge råd om hvor­dan du for­bered­er deg til Exphil, se våre Eksamensguider.)

Nå må du arbei­de med reflek­sjon rundt begrepet eller begrepene kapit­telet tar for seg. Essayene er organ­is­ert etter for­fat­tere, fagom­råde (etikk, metafysikk, epis­te­molo­gi) og kat­e­gori. Finn essayene som relater­er seg til tek­sten du har lest. ’Fordyp­n­ingses­sayene’ er mer dypt­gående,’stud­iespørsmål’-essayene er kor­tere og lig­ger nærmere pen­sum.

I mask­inenes tid­salder er det vik­tig å trene opp sine egne, men­neske­lige evn­er til tenkn­ing og uttrykk. Bruk de filosofiske essayene som et spring­brett: start med å lese intro­duk­sjo­nen. Her pre­sen­teres prob­lem­still­in­gen. Ta penn og papir, og organ­is­ere ideer i form av raske, struk­tur­erte notater. Gå gjen­nom det aktuelle kapit­telet på nytt, og let i pen­sumtek­stene etter pas­sas­jer som under­byg­ger dine ideer. Opp­sum­mer dem eller skriv av noen sitater som ser bra ut. Når denne skissen til et svar er klar, fordyp deg i essayet.

Rett opp­merk­somheten både mot innhold­et – ideene som løftes frem og frem­driften i reson­nementet – og for­men: stilen, inndelin­gen i avs­nitt, og måten sitater flettes inn på. Forskjel­lene mel­lom din skisse og essayets frem­gangsmåte bør få deg til å reflek­tere: Har du åpen­bart glemt å nevne vik­tige punk­ter? Har du organ­is­ert ideene annerledes? Kan du rev­idere utkastet ditt ved å inte­grere ute­lat­te ideer eller endre struk­turen? Hvis du har tid, prøv å forbedre det i lys av det fores­låtte svaret.

Våre essays er kun forslag til svar; du kan gjøre det utmer­ket med en helt annen besvarelse. Men vi pre­sen­ter­er hver gang en frem­gangsmåte ’som fun­ger­er’.

Lykke til!