Evolusjonspsykologi

Dette er en essay om ’fork­larin­gen gjen­nom evo­lusjon’ i Benatars argu­ment om at men­nes­kets evne til å vur­dere egen velvære ikke er pålitelig. (ca. 1500 ord) Benatar skriv­er i sitt essay ’Hvor ille er det å bli til?’

«De overn­evente psykol­o­giske fenomenene er ikke over­rask­ende fra et evo­lusjon­is­tisk per­spek­tiv. De gjør oppror mot selv­mord og er forde­lak­tig for repro­duk­sjon. Hvis livene våre er fullt så ille som jeg fort­satt skal hevde at de har, og hvis folk var tilbøyelige til å se dette trekket ved livene sine for det det er, ville de være langt mer tilbøyelige til å ta livet av seg, eller i det min­ste ikke lage flere slike liv. Pes­simisme ten­der­er dermed ikke til å bli naturlig selek­tert for.» (Benatar, 2005/2021, s.420)

Vi tar for oss føl­gende spørsmål:

Når kan vi fork­lare psykolo­gi gjen­nom naturlig selek­sjon?

For å gjenop­prette tilliten til de psykol­o­giske prin­sip­pene som lig­ger til grunn for argu­men­tasjo­nen hans som en siste utvei, peker for­fat­teren på deres selek­tive fordel i den naturlige evo­lusjo­nen: ten­densen til opti­misme finnes, siden den frem­mer liv og repro­duk­sjon. (Benatar, 2005/2021, s.420) Reson­nementet føl­ger lin­jen til evo­lusjon­sp­sykolo­gien, som påstår at de kog­ni­tive pro­grammene i men­neske­hjer­nen, som styr­er atfer­den som respons på miljø­da­ta, er tilpas­ninger; og at, som en følge av dette, forståelsen av hjer­nens arkitek­tur gir en sys­tem­a­tisk forståelse av kul­turelle og sosiale fenomen­er. (Downes, 2024)Flere innvendinger kan for­muleres mot både evo­lusjon­sp­sykolo­gi og Benatars argu­men­tasjon.

Paradok­salt nok påberop­er anti­na­tal­is­ten Benatar seg selve «den biol­o­giske ver­dens dynamo» til forsvar for sitt argu­ment, sam­tidig som han, «ved å fremme ønske­ligheten av å avs­lutte alt sansende liv, stiller seg opp mot den mest pri­mor­diale av alle drifter eller instink­ter som kjen­neteg­n­er livs­fenomenet.» (Van Niek­erk, 2022, s. 7–8)

Kilder

Benatar, D. (2006/2021). Hvor ille er det å bli til? I E. Skjervheim, G. Skir­bekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lære­bok med orig­inal­tek­ster (s. 424–430). Oslo: Gylden­dal Akademisk.

Dawkins, Richard. (2009/2021). Kapit­tel 11. Evo­lusjon: Er vi over­levelses­mask­in­er skapt av genene våre? I E. Skjervheim, G. Skir­bekk, & A. Gilje (Red.), Vite, være, gjøre: Exphil: lære­bok med orig­inal­tek­ster (s. 245–276). Oslo: Gylden­dal Akademisk.

Downes, Stephen M. (2024). Evo­lu­tion­ary psy­chol­o­gy. I E. N. Zal­ta & U. Nodel­man (Red.), The Stan­ford Ency­clo­pe­dia of Phi­los­o­phy (Fall 2024 Edi­tion). Hen­tet fra https://plato.stanford.edu/archives/fall2024/entries/evolutionary-psychology/.

Dar­win, Charles. (1867). On the var­i­ous con­trivances by which British and for­eign orchids are fer­tilised by insects. 2nd ed. Lon­don: John Mur­ray. (Reprint­ed, with a new fore­word, Chica­go: Uni­ver­si­ty of Chica­go Press, 1984; orig­i­nal work pub­lished 1862.)

Sil­vers, Stu­art. (2007). Adap­ta­tion, plas­tic­i­ty, and mas­sive mod­u­lar­i­ty in evo­lu­tion­ary psy­chol­o­gy: An eassy on David Buller’s Adapt­ing Minds. Philo­soph­i­cal Psy­chol­o­gy, 20(6), 793–813. https://doi.org/10.1080/09515080701692213

Sober, Elliott. (2000). Phi­los­o­phy of Biol­o­gy (2nd ed.). Boul­der, CO: West­view Press.

Wiss, D. A., Ave­na, N., & Rada, P. (2018). Sug­ar addic­tion: From evo­lu­tion to rev­o­lu­tion. Fron­tiers in Psy­chi­a­try, 9, 545. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2018.00545

Buller, D. J. (2005). Adapt­ing minds: Evo­lu­tion­ary psy­chol­o­gy and the per­sis­tent quest for human nature. Cam­bridge, MA: MIT Press.

Ver­nant, Jean-Pierre. (1994). Greek man. Bul­letin of the Amer­i­can Acad­e­my of Arts and Sci­ences, 47(8), 44–50. https://doi.org/10.2307/3824798